Meny
Søk
Logg inn

Brennmaneter

Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren, men de «norske» brennmanetartene gir sjelden alvorlige forbrenninger. Det er trådene som henger ned fra brennmaneten som «brenner». Langs norskekysten har vi to arter, gulrøde (mest vanlig) og blå brennmaneter som begge kan gi kraftig ubehag dersom man blir brent.

I varmere farvann lever det mange forskjellige brennmanet arter som kan gi alvorlige symptomer ved forbrenning, og i verste fall livstruende reaksjoner.

Dersom du har blitt brent vil du kunne kjenne en umiddelbar brennende smerte, kløe samt hudirritasjon. Røde, hovne striper på huden vil også kunne utvikle seg til blærer eller sår.

Andre tegn på forbrenning er kvalme, muskelsmerter, tungpustethet. Allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.

Unngå å bli brent

Et enkelt og opplagt råd for å unngå å bli brent av brennmaneter er å sjekke farvannet hvor du planlegger å bade. Unngå å bade i områder hvor det er mye brennmaneter og se opp for maneter som ligger på stranden.

Brenntrådene er nærmest usynlige i vannet, og sleper opptil fem meter bak selve brennmanet-kroppen. Dersom du kommer nær en brennmanet, er det lurt å svømme med rolige tak bort fra brennmaneten. Kaver du for mye, kan det skape strøm som suger manettrådene mot deg.

Hva gjør jeg dersom jeg blir brent av brennmanet?

Kontakt lege dersom et lite barn er brent over store deler av kroppen, huden er svært rød og smertefull eller ved allergiske reaksjoner.

Dersom du kommer i kontakt med trådene til en brennmanet, vil du vanligvis umiddelbart kjenne en brennende følelse i huden. Ett par minutter etter du har vært i kontakt med maneten vil det komme en stripet, rødflammet hevelse som gjerne har et sikksakk mønster. Varigheten av smerten kan variere, men vanligvis gir den seg i løpet av en halvtimes tid. Smerten etterfølges av kløe. Hevelsen går vanligvis tilbake i løpet av noen timer.

Alle rester av brennmaneten må fjernes fra huden. Til tross for at trådene er revet løs fra selve brennmaneten, fortsetter de å ha en brennende effekt.

Her har du noen tips hvis du er uheldig:

  1. Skyll med rikelig mengder sjøvann, da er det lettere å fjerner trådene. Bruk gjerne pinsett eller hansker slik at du slipper å få giftstoffet på fingrene også.
  2. Ikke skyll med ferskvann! Det vil bare utløse mere gift fra trådene i brennmaneten.
  3. Ikke gni eller skrubb! Unngå å gni eller skrubbe huden på det forbrente området. Dette presser bare giften dypere ned i huden og sprer den over et større område, slik at "forbrenningen" blir verre.
  4. Om trådene er vanskelige å få bort, kan det å legge sand (evt. blandet med sjøvann) på det brente området være effektivt.
  5. Dusj eller bad i varmt vann når trådene er fjernet! Gjør det fremdeles vondt etter du har fjernet trådene kan det hjelpe å dusje eller bade i varmt vann (40-45 C). Sjekk temperaturen med en frisk kroppsdel først (for å unngå skoldeskader). Fortsett behandlingen til smerten gir seg (inntil 20 min)

Andre råd:

  • Når alle brenntrådene er fjernet, kan du bruke lokalbedøvende salve med lidokain på mindre hudområder. Lokalbedøvende salve forverrer plagene dersom det fortsatt finnes manet-tråder på huden, men kan lindre plager når alle trådene er fjernet. Mygga På stikket er en insekstsgel som også kan brukes til dette.
  • Kortisonholdige kremer kan lindre kløe og allergisk reaksjon, men bør ikke brukes ved sårdanning eller tegn til infeksjon.
  • Har du ikke egnet salve eller krem for hånden, kan du dempe svien ved å legge et håndkle dynket i kaldt sjøvann over de brente områdene.

Når bør du kontakte lege?

Dersom du har blitt brent på øyet så skyll det med lunkent, rennende vann i myk stråle i 20 min, og kontakt deretter lege.

Ved tegn på allergiske reaksjoner som pusteproblemer, tung pust, kvalme, kramper, svimmelhet og bevissthetstap.

Dersom et lite barn har brent seg på store deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull. Barn har en liten hudoverflate og tynnere hud enn voksne.

Noen form for medikamentell behandling er vanligvis ikke påkrevd. Ved behov for smertelindring kan paracetamol eller et betennelsesdempende middel (NSAID) forsøkes.

Kilde: Norsk helseinformatikk, leverandørinfo