Meny
Søk
Logg inn

KOLS = Kronisk obstruktiv lungesykdom

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Visste du at ca. 300 000 nordmenn har kols uten å vite det.

Hva er kols?

Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Bronkiene går videre til hver sin lunge, der de, på samme måte som et tre, blir til millioner av grener.

Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av “små sekker”. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler. I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen.

Ved KOLS foreligger det en vanligvis en vedvarende betennelse i slimhinnene i luftrørene (bronkiene) og vevet i lungene. Tilstanden er med andre ord en form for kronisk bronkitt med vedvarende hindring for luftstrømmen:

 

Årsaker til kols

KOLS rammer særlig personer som er eldre enn 40 år og som røyker. Over 80 % av de med kols har røyket. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.

Andre årsaker til kols kan være:

Luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp (yrkeskols)
Astma i barnealder
Hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg 
Arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen

 Symptomer på kols

 

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon.  De vanligste symptomene ved kols er: 
Langvarig hoste (røykhoste)
Slim fra lungene med oppspytt
Tung pust ved fysisk anstrengelse. Ved mer alvorlige tilstander kan du få symptomer også i hvile.

Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta.
Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.

 

Er det forskjell på kols og astma?

Symptomene på kols er lik de du har ved astma, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom astma og kols. Du kan få bekrefta om det er det ene eller andre ved å ta en lungefunksjonstest hos legen din.
Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Hvilken undersøkelse gjøres for å bekrefte kols diagnosen?

En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen, er en spirometri test.
Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan.  Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon.

Behandling av kols

Kols er en sykdom som gir ulike symptomer. Har du først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykeslutt kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og tap av lungefunksjon. Omplassering i yrkeslivet kan og ha en stor effekt.  Legemidler og trening kan lindre symptomene. Den som er rammet kan således selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen. ​

Behandling av kols medisinsk

1. Forebygge luftveisinfeksjoner. 

Medisiner som reduserer risikoen for infeksjoner. Det er vanlig med en årlig influensavaksine, og for de fleste med kols, en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer.

 

 

2. Lette pusten. 

Medisiner som utvider bronkiene og gjør det lettere å puste. De kalles korttids- eller langtidsvirkende beta-2 stimulatorer. 


 

3. Dempe slimproduksjon. 

Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, dersom man har kols og hyppige luftveisinfeksjoner/forverrelser. Dette brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater. 

 

Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp.

Langtids oksygenbehandling  (LTOT) er aktuelt å bruke hjemme ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen. 

Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense.

Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.

Røykfrihet forebygger ko​ls​​!

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke eller fjerner yrkesmessig luftforurensning, vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker og pusten kan bli bedre.

 

Kilde : LHL, Helsenorge.no