Meny
Søk
Logg inn

DIABETES

Diabetes mellitus (tidligere kalt sukkersyke) er vår vanligste stoffskiftesykdom som rammer ca 3-4 % av befolkningen. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirksomhet (insulinresistens).

Insulinets oppgave er å transportere glukose inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det. Uten insulin vil ikke cellene få tilført glukose og blodsukkeret vil forbli høyt, noe som fører til sykdom. Felles for alle personer som har diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, en diabetiker er rett og slett «for søt».

Insulinets oppgave i kroppen er todelt:

*Det regulerer leverens glukoseproduksjon og sørger for at blodsukkeret holder seg normalt mellom måltider.

*I tillegg sørger insulinet for at cellene tar opp sukker fra blodet etter måltider. Insulinet senker altså blodsukkeret. Når insulin uteblir eller ikke fungerer som det skal, vil det få store konsekvenser for regulere ingen av blodets sukkerinnhold.

Hvor mange har diabetes?

I underkant av 230.000 har diabetes i Norge i dag. 28.000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 200.000 er diagnostisert med diabetes type 2. I tillegg kommer et stort antall som har diabetes type 2 uten å vite om det.

Symptomer på diabetes type 1

Symptomene på diabetes er mere uttalt dersom det er snakk om type 1-diabetes. Uten nok insulin – eller uten noe insulin i det hele tatt – stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating, og mange blir svært tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt.

Kroppen begynner også å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Et biprodukt av fettforbrenningen er ketoner, og når disse havner i blodet, kan det utvikles ketoacidose – eller syreforgiftning. Allmenntilstanden reduseres raskt, du blir dehydrert (uttørret), og typiske symptomer er oppkast, magesmerter og kortpustethet. Ketoacidose kan føre til koma og er en livstruende tilstand.

Symptomer på diabetes type 2

Symptomene har en tendens til å bli mere vage ved type 2-diabetes, og en kan derfor gå rundt med type 2-diabetes i flere år uten å være klar over det.

Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du sannsynligvis føle deg slapp og sliten, du har hyppigere vannlatning og kanskje kjenner du unormalt tørst. Noen går i årevis uten at sykdommen blir oppdaget, og hos noen går det så langt at diabetes type 2 blir oppdaget først ved innleggelse for hjerteinfarkt, ved begynnende nyresvikt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene.

Uten nok insulin stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Kroppen begynner da å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating, og påfølgende ekstrem tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt.

HbA1c og Glukosebelastning

HbA1c, forkortelse for glykosert hemoglobin A1c, er en blodprøve som brukes til å påvise diabetes type 1 og 2. HbA1c er en blodprøve som angir gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret over en periode på åtte til tolv uker.

Ved bruk av HbA1c unngår man at pasienten må faste før målingen. Det er heller ingen døgnvariasjon i måleresultatene, og du får umiddelbart resultatet av undersøkelsen.

Ved mistanke om diabetes type 2, kan en slik tilleggs blodprøve være undersøkelsen som kalles «glukosebelastning».» Undersøkelsen utføres fastende. Det tas en fastende blodprøve, deretter drikker du et glass med sukkervann, og så tas det en ny blodprøve etter to timer. I de to timene må du være i ro på legekontoret/ laboratoriet.

Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er:

motivasjon/kunnskap
kosthold
fysisk aktivitet
medisiner

 

Diabetesbehandlingens mål er todelt:

Det kortsiktige målet er daglig velvære og symptomfrihet
På lang sikt er målet å hindre eller forsinke utviklingen av evt senkomplikasjoner.

Blodsukkermåling

Blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen. Hvilke behov og mål man har for blodsukkerkontrollen, og hvordan måleresultatene skal brukes, varierer fra person til person og bør diskuteres med legen. Ved å lære deg egenmåling av blodsukker kan du få bedre innsikt i egen sykdom, få hjelp til bedre regulering og dermed redusere risikoen for komplikasjoner.

Hvor skal man stikke ved blodsukkermåling?

Stikk på sidene av fingertuppene. Det gjør mindre vondt enn midt på og er til mindre sjenanse når du bruker fingrene dine. Tommelfinger og pekefinger bruker du mest i det daglige, derfor lar du være å stikke her. Hvis du måler ofte, kan du også stikke på sidene av håndbaken, men da må du ha et annet forstykke på pennen. Bruk alltid en ny lansett og skift stikkstedet hver gang du måler for å unngå å få nedsatt følsomhet i fingertuppene og såre fingertupper.

Men husk å vaske hendene dine FØR du stikker, så resultatet blir mest mulig korrekt! For eksempel kan rester av frukt på fingrene gi for høye resultater.

Helsetjenester som du har krav på ved diabetes:

Folketrygden yter stønad til dekning av blodsukkersenkende medisiner, behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell. Helseforetakene har ansvar for tildelingen av insulinpumper og utstyr for kontinuerlig glukosemåling (CGM).

Kilde: Diabetesforbundet, NHI, Apokus. Helsenorge.no