Meny
Søk
Logg inn

Hoggorm

I Norge vil du kunne treffe på hoggorm i skog og mark og litt over tregrensen, så langt nord som til Saltfjellet. Ved vandring kan det være greit å ha skikkelig skotøy og eventuelt langbukse. Ikke plukk opp hoggorm  la den være i fred. Å trampe litt i bakken/gå tungt i marka kan skremme ormen bort fra deg.

Hoggormen er Norges eneste giftige slange. Det mest karakteristiske kjennetegnet på hoggorm er et svart sikksakkbånd langs ryggen. Det er imidlertid slik at ca. 30 prosent av alle hoggormbitt er bitt der det ikke sprøytes inn gift (tørre bitt). Tørre bitt er helt ufarlige. Bittet sees oftest som to små prikker med 3 til 9 millimeters avstand.

Et bitt kan føre til alt fra ingen reaksjon til alvorlig forgiftning. Hvor alvorlig forgiftning hoggormbittet gir, avhenger blant annet av alder, kroppsvekt og helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt, og hvor mye gift som er sprøytet inn.

Hvordan reagerer kroppen på hoggormbitt?

Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller man kommet for nær, kan den bite. Symptomer etter hoggormbitt kommer vanligvis raskt, ofte innen 1-2 timer. Symptomer på forgiftning varierer avhengig av alvorlighetsgrad. Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer som blant annet nedsatt allmenntilstand, svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet kan også komme. 

Hva skal jeg gjøre hvis jeg blir bitt av hoggorm?

Det er viktig at personer som er bitt av hoggorm holder seg mest mulig i ro. Gjør også følgende:

  • La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet)
  • Hold den bitte kroppsdelen i ro, og hvis mulig i høyt leie
  • Barn bør bæres til transport

Alle som blir bitt av hoggorm bør kontakte lege eller Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) for informasjon. 

Oppsøk veterinær hvis hunden blir bitt av hoggorm.

Hvem skal til sykehus?

  • Alle med symptomer, som nevnt ovenfor
  • Alle barn under 12 år
  • De som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg
  • Eldre
  • Gravide
  • Personer med redusert allmenntilstand
  • Personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin)

Kilde: Folkehelseinstituttet og Norsk Helseinformatikk