Forkjølelse eller influensa- hva er forskjellen?

Vinteren er høysesong for smittsomme virussykdommer som forkjølelse og influensa. Symptomene kan være nokså like for de begge med sår hals, tett eller rennende nese, feber og hodepine. Kanskje har du ligget syk hjemme og lurt på om det er influensa eller «bare» forkjølelse?

 En ting er i alle fall sikkert; har du hatt influensa en gang så vil du garantert vite det for ettertiden fordi du går ned for telling. Ofte kan influensaen komme mer brått på, mens man gjerne «hangler seg inn i» forkjølelsen. Influensaen kan også gjerne sitte en uke eller mer, mens forkjølelsen ofte er over på fire eller fem dager.

Hvordan skille mellom forkjølelse og influensa?

Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er forskjellige virus som står bak. Selv om symptomene som de forårsaker har enkelte fellestrekk, er de ulike sykdommer. Her er tegn som til en viss grad skiller de to infeksjonene.

  • Forkjølelser omfatter vanligvis kun de øvre delene av luftveiene med rennende eller tett nese, sår hals, bihuleplager og ørebetennelse, noe som igjen er helt uvanlig ved influensa. Forkjølelse gir generelt ikke alvorlige helseproblemer som lungebetennelse, bakterieinfeksjoner eller sykehusinnleggelse. Symptomene ved forkjølelser inntrer gjerne gradvis i løpet av noen dager og gir som regel lite eller ingen feber hos en voksen person.
  • Ved influensa er hele kroppen rammet, og den har gjerne en brå start! I tillegg til at du kjenner mer langvarige forkjølelsessymptomer, vil en i tillegg ha høy feber, uttalte ledd og muskelsmerter (kroppsmerter), og tørrhoste er mer intens. Symptomene varer lengre; ikke sjelden opptil 2-3 uker. Risikoen for at influensa blir etterfulgt av en lungebetennelse er også større.

Forkjølelser forekommer hele året, mens i Norge har influensaviruset høysesong i perioden desember - april. Det smitter gjennom hosting og nysing, men kan også overføres ved direkte kontakt.

 Vask hendene ofte og hold avstand

Har du først blitt syk, kan du unngå å smitte dine nærmeste ved å være nøye med hygienen:

  • Hold for munnen når du hoster eller nyser. Bruk heller armhulen om du må hoste.
  • Kast brukte papirlommetørklær straks du har snytt deg.
  • Vaske hendene ofte - etter at du har snytt deg, hostet, nyst, eller tatt på øynene dine.
  • Hold avstand - ikke kyss, klem eller stå så nært andre at spytt kan komme på dem når du snakker.
  • Sørg for at de overflatene og gjenstandene i huset du ofte berører (inkludert barnas leker), blir jevnlig vasket.
  • Har du linser, må du huske å kaste disse når du blir syk, og bruke briller til du har blitt helt frisk igjen. Dette er for å redusere risikoen for infeksjoner. Ellers bør du spise vanlig sunn mat og få i deg masse væske. Du trenger verken mer eller mindre mat enn du pleier å spise.

 

 

Egenbehandling:

  • Tett og rennende nese er først og fremst ubehagelig. Derfor er det viktig å holde luftveiene åpne. Saltvann kan brukes ubegrenset og skader ikke slimhinnene. Er ikke det tilstrekkelig anbefaler vi reseptfrie nesesprayer som Otrivin*, Rhinox* eller Zymelin*. Saltvann kan også brukes i forkant av legemidlene. Saltvann kan brukes ubegrenset, mens legemidlene brukes en periode på 7-10 dager. Ikke glem Kleenex med balsam, de er veldig praktiske for å snyte seg uten at du blir sår rundt nesen.
  • Ved hodepine og feber er det paracetamol holdige legemidler som anbefales som førstevalg. Eksempel på det er Paracet*, Pamol* Pinex* ol. Er muskelsmertene mere uttalt er Ibux* mer aktuelt å ta.
  • Sår og vond hals kan være både ubehagelig og smertefullt, og noen ganger kan halsen føles nærmest som piggtråd. Vanlige halspastiller kurerer ikke sår hals, men kan virke lindrende samtidig som de stimulerer spyttsekresjon, og dermed smører munnhulen og slimhinnene som ofte føles tørre ved forkjølelse. Er ikke disse tilstrekkelig, kan en bruke reseptfrie legemidler som eks Strefen* og Zyx* i en kort periode for å dempe smerter i munn og svelg.
  • Hoste deles gjerne inn i to hovedgrupper – slimhoste og tørrhoste. Disse behandles ofte forskjellig.
    • Slimhoste er en produktiv hoste, det vil si at du hoster opp slim. I utgangspunktet skal man ikke behandle slimhoste, siden det er viktig at slimet kommer opp fra luftveiene. Unntaket er hvis hostingen gjør at du ikke får sove. Da kan du forsøke med slimløsende midler som Solvipect*, Bisolvon* eller Bronkyl*.
    • Tørrhoste er en irritasjonshoste hvor du ikke hoster opp slim. Ved tørrhoste kan du bruke hostedempende midler som Noskapin*. Denne finnes både som tabletter og mikstur. Vi anbefaler tabletter, siden mikstur har en mandelaktig smak som er litt «skarp».

*Reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegg før bruk.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege dersom:

  • Symptomene blir verre eller varer veldig lenge.
  • Om du etter å ha blitt litt bedre, blir syk igjen.
  • Om du får problemer med magen, kaster opp, høy feber (40ºC), skjelvinger, brystsmerter eller hoster opp tykt, gulgrønt slim.

Kilde: Helsenett.no, Norsk Helseinformatikk