Meny
Søk
Logg inn

Hvordan unngå soleksem?

Soleksem (polymorft lysutslett) eller solallergi er en allergisk reaksjon på solens UV stråler. Utslettet som oppstår kommer ofte på våren, i påsken eller tidlig sommer, når vinterblek hud utsettes for sollys etter lang tids fravær fra solen. Oftest oppstår eksemet på brystet og over skjortekragen i nakken. Soleksem skiller seg fra solbrenthet ved at eksemet melder seg med langt mindre soleksponering enn ved solbrenthet. Mellom 5-20% av Norges befolkning er plaget med soleksem. Soleksem er mer vanlig hos kvinner enn menn, og opptrer oftest hos unge, men kan også vise seg for første gang i høy alder.

Hvorfor får jeg soleksem?

Det er ukjent hva som egentlig skjer i hudcellene hos personer som plages med soleksem. Men både UVA og UVB stråler, kan lage noen reaksjoner i huden som medfører dannelse av kjemiske forbindelser, som kroppen gjenkjenner som fremmede. Dermed startes en motreaksjon fra kroppens side og det utvikler seg en lokal betennelse. Huden blir rød, varm og ofte litt hoven.
Eksemen kan komme av direkte sollys, men også ved at enkelte stoffer i hudpleieprodukter kan irritere når de blir eksponert for sollys. Noen legemidler kan også gjøre deg sensitiv for sollys.

Les mer om sol og legemidler her.

Symptomene på soleksem.

Soleksem gir røde prikker som klør etter opphold i solen. Symptomene kan minne om en kraftig solforbrenning med rød hud, vabler (elveblest), hevelse og kan i noen tilfeller bli til blemmer.
Disse ses først og fremst på hud som er direkte utsatt for sollys, som oftest ansikt, nakke, hals, hender og føtter. Hudforandringene kan også spre seg til tilgrensende hud som ikke utsettes for direkte sollys, som underarmer og legger. Soleksem kan komme alt fra noen timer til to døgn etter at man har vært utsatt for sollys.

Hvordan kan jeg unngå soleksem?

Dersom du har hatt soleksem en gang er sjansen stor for at det kan komme tilbake ved en senere anledning. Forsiktig soling i starten av sesongen, kombinert med bruk av solkrem, er effektivt for å unngå å utvikle soleksem. For å unngå hudreaksjoner er det best å være føre var, og redusere soleksponeringen. Når utslettet er kommet kan det bli en ubehagelig opplevelse.
De aller fleste hudreaksjoner vil gå over, men i verste fall kan man få mer langvarige hudplager. Bruk solbriller og klær, samt solkrem med høy faktor som beskytter mot både UVA- og UVB-stråler. Solkrem med minst faktor 15 anbefales, 30 eller 50 hvis du skal avgårde til mer solrike strøk. Smør deg inn 30 minutter før du skal ut i sola slik at solbeskyttelsen får tid til å trekke inn.
Bruk nok solkrem, voksne trenger en stor håndfull krem/lotion for å smøre inn hele kroppen. For barn trengs en barnehåndfull.

Solstift er perfekt å bruke på utsatte områder som nese, kinn, ører og panne. I tillegg bør du unngå å være i solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste. Vær oppmerksom på at solstråler (UVA) trenger gjennom vindusglass, bilruteglass og tynne tekstiler, slik at fotosensibilisering kan opptre innendørs, ved bilkjøring og i påkledd tilstand.

For å dempe soleksem kan man bruke kjølende lokalbehandling som f.eks. Aloe Vera gel eller kalde omslag. Kløestillende og lokalbedøvende salver kan lindre og redusere smerte. Kortisonholdige salver og kremer kan påsmøres morgen og kveld i noen dager til eksemet er borte. Obs! Kortison bør ikke smøres på før man går ut i solen, da solen ødelegger effekten av kortison.

Noen hudleger tilbyr herding av huden i spesielle solarier for de som har store plager med soleksem. Vanlige solarium forebygger ikke soleksem eller solbrenthet, og anbefales derfor ikke.

Du kan lese mer om solvettreglene her.

Når bør jeg kontakte lege?

  • Dersom soleksemet gir store plager (kløe) eller blir veldig betent/hovent.
  • Dersom soleksemet ikke forsvinner, eller du mistenker at det er noe annet som har gitt deg utslett.
  • Dersom utslettet er utbredt, gir feber eller nedsatt allmenntilstand.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Helsenorge, Astma og allergiforbundet, Kreftforeningen og Leverandørinfo.